Av Nils-Petter Enstad
Hun var én av flere kvinner som Hans Nielsen Hauge satte sin lit til og som han lot få lederansvar i det som etter hvert ble omtalt av «Hauge-bevegelsen». I år er det 200 år siden Sara Oust døde, 44 år gammel.
Hun var fra Vingelen i Tolga kommune i Nord-Østerdal.
Da hun var bare sju år gammel døde faren hennes, og Sara måtte ta i mange tak, sammen med moren. Blant annet kjørte de kull til Røros, til kopperverket der.
I 1799, 21 år gammel, fikk hun sitt kristne gjennombrudd etter et møte med den ennå nye haugianske vekkelsen.
Samme året begynte hun å forkynne i hjembygda. Snart begynte hun også å reise som forkynner, sammen med en annen kvinne.
Kvinner som forkynte
Kvinnelige forkynnere var ikke bare kontroversielt rundt 1800, det var skandaløst.
Et særtrekk ved Hans Nielsen Hauge og Hauge-bevegelsen var imidlertid at også kvinner ikke bare forkynte, men var ledere av de lokale venneflokkene. Da Hauge i 1817 ga ut boka «Religiøse følelser og deres verdi» hadde 18 haugianere skrevet sine selvbiografiske vitnesbyrd i boka; sju av bidragsyterne var kvinner.
Sara markerte seg som en lederskikkelse blant haugianerne i Østerdalen, men det var de som var betenkt med tanke på om en kvinne kunne ha et slikt ansvar. De kontaktet derfor Hauge selv.
Han spurte: -Tror I hun er en alvorlig og ydmyg Kristen med så stor kristelig Kundskab og Erfaring, at hun er skikket til å veilede andre?
- Ja, svarte de, og Hauge fortsatte: -Er hun dyktig og flittig i sit jordiske Kald?
- Ja, hun står over de andre, var svaret.
- Da kan I uhindret lade hende tale, konkluderte Hauge.
Dialogen er her referert etter Einar Mollands bok om Norges kirkehistorie på 1800-tallet.
Hauge holdt livet ut fast ved at han mente kvinner hadde rett til å forkynne, og betraktet Jesu eksempel som mer forpliktende enn Paulus` formaninger.
Hauge og Sara
Det er litt usikkert om Sara Oust noen gang traff Hauge selv.
Noen kilder mener dette i så fall skjedde i 1803.
Året etter ble Hauge arrestert og ble sittende i fengsel i ti år.
Også Sara opplevde å bli arrestert: Sammen med en annen kvinnelig forkynner hadde bedt om losji på en gård i Trøndelag. Det viste seg å være lensmannsgården, og lensmannen satte de to i arresten.
Men etter å ha hørt de to kvinnene synge og be hele natten, lot han dem reise videre.
Det finnes flere fortellinger om opplevelser Sara var utsatt for som reisende predikant, som den om presten som kastet salmeboka hennes i peisen, men som hun fikk raket ut igjen, uskadd og hel.
Sara hadde en god sangstemme, og skrev også salmetekster selv.
Ekteskap
I 1805 giftet Sara seg og ble mor til tre jenter. Den eldste av disse døde som spebarn, men de to andre levde opp.
I noen kilder heter det at når Sara døde i 1822, var det i forbindelse med en fødsel. Hun gikk i sitt 45. år da hun døde. Gjennomsnittlig levealder for kvinner i Norge var 48 år på 1820-tallet.
Etterkommere av Sara lever fremdeles i Vingelen, og ved Vingelen kirke har det siden 1973 stått en minnestein med relieff (se illustrasjon).
I 2011 ble det oppført et syngespill lokalt til minne om henne, «Noen må gå foran», og i forbindelse med 200-årsminnet for hennes død er det skrevet en opera på basis av en av hennes salmetekster: «Frimodig, min sjel».
Faktaboks:
Sara Oust
Født 15. mars 1778 – død 25. oktober 1822
Leder for haugianerne i Nord-Østerdal.
Reiste som forkynner og beskrives som en sosial entreprenør, bl.a. ved at hun bidro til å starte ulike former som nærings- og salgsvirksomhet.
Publisert i Kristelig Pressekontor
søndag 23. oktober 2022
onsdag 5. januar 2022
«Hej, gamle man…» - Sven Nilsson til minne
I januar 1971 hadde Frelsesarmeen i Sverige en stor ungdomssamling i Göteborg. Hit hadde den daværende lederen for armeens barne- og ungdomsarbeid i landet innbudt fire unge musikere som rett før hadde sunget inn sin første plate sammen.
Foreløpig kalte de seg bare «Björn, Benny, Agneta och Frida»; senere skulle de bli kjent under navnet ABBA.
En av sangene på debutplaten het «Hej, gamle man» og handler om en eldre frelsessoldat som i årevis sto på torget i den smålandske byen Västervik der han solgte «Stridsropet» og samlet inn penger til Frelsesarmeen.
Denne historien hadde Sven Nilsson hørt, og sangen ble senere en av gruppas klassikere – en av de få på svensk.
Tirsdag 4. januar gikk innbyderen fra den gang, Frelsesarmé-kommandøren Sven Nilsson, bort, 102 år gammel.
Han var aktiv og kreativ til det siste. Så sent som i fjor ga han ut minneboka «Älvarnas sång», der han deler med seg minner fra sine hjemtrakter i Dalarna i Sverige.
For to år siden, til sin 100-årsdag, ga han ut livsskildringen «Under Fanan - hundra år av Tacksamhet».
Vekkelse- og arbeiderbevegelse
Sven Nilssons oppvekst i Dalarna var preget av to bevegelser: Vekkelsesbevegelsene og arbeiderbevegelsen.
Disse kom til å prege ham sterkt, og han identifiserte seg med begge til sin dødsdag.
Som 20-åring ble han kadett ved Frelsesarmeens krigsskole i Stockholm, sammen med 106 andre ungdommer.
Gruppen fikk navnet «De standhaftige» - et navn som i hvert fall Sven Nilsson gjorde ære på gjennom mer enn 80 år.
«Kommandøren vi aldri fikk»
For mange norske frelsessoldater ble Sven Nilsson «kommandøren vi aldri fikk».
I 1975 var han – overraskende for mange – blitt utnevnt til nestkommanderende for Armeen i Norge, Island og Færøyene. Gjennom tre år gjorde han seg både kjent og avholdt i disse tre landene, før han fikk ordre til Danmark som landsleder.
I 1981 fikk han ordre til Norge som leder, men hit kom han og hans Lisbeth aldri i den funksjonen. Grunnet endringer i Frelsesarmeens internasjonale ledelse ble ledervervet i Sverige plutselig vakant, og den nyutnevnte kommandør Sven Nilsson ble i stedet beordret dit.
Høsten 1986 trådte han og hans kone tilbake fra aktiv tjeneste; han etter 46 år som offiser; hun etter 49 år.
Aktiv pensjonist
De 35 årene som pensjonist ble fylt med møtevirksomhet, bokskriving og andre aktiviteter.
Ikke minst brukte han mye tid på å grave i og informere om Frelsesarmeens historie.
Da Frelsesarmeens Historiske Selskap ble dannet i Norge for et tiår siden, var dette etter hans hjerte, og han bidro til å løfte flere samlinger i selskapets regi, både med foredrag og sitt blotte, humørfylte nærvær.
Nå er både pennen og sverdet lagt ned.
«Hej, gamle man – det var roligt att träffas!»
Nils-Petter Enstad styremedlem i Frelsesarmeens Historiske Selskap
Bildet: Sven Nilsson, 101 år gammel, holder foredrag i Frelsesarmeen i Halden 2020 (Foto: Nils-Petter Enstad)
Foreløpig kalte de seg bare «Björn, Benny, Agneta och Frida»; senere skulle de bli kjent under navnet ABBA.
En av sangene på debutplaten het «Hej, gamle man» og handler om en eldre frelsessoldat som i årevis sto på torget i den smålandske byen Västervik der han solgte «Stridsropet» og samlet inn penger til Frelsesarmeen.
Denne historien hadde Sven Nilsson hørt, og sangen ble senere en av gruppas klassikere – en av de få på svensk.
Tirsdag 4. januar gikk innbyderen fra den gang, Frelsesarmé-kommandøren Sven Nilsson, bort, 102 år gammel.
Han var aktiv og kreativ til det siste. Så sent som i fjor ga han ut minneboka «Älvarnas sång», der han deler med seg minner fra sine hjemtrakter i Dalarna i Sverige.
For to år siden, til sin 100-årsdag, ga han ut livsskildringen «Under Fanan - hundra år av Tacksamhet».
Vekkelse- og arbeiderbevegelse
Sven Nilssons oppvekst i Dalarna var preget av to bevegelser: Vekkelsesbevegelsene og arbeiderbevegelsen.
Disse kom til å prege ham sterkt, og han identifiserte seg med begge til sin dødsdag.
Som 20-åring ble han kadett ved Frelsesarmeens krigsskole i Stockholm, sammen med 106 andre ungdommer.
Gruppen fikk navnet «De standhaftige» - et navn som i hvert fall Sven Nilsson gjorde ære på gjennom mer enn 80 år.
«Kommandøren vi aldri fikk»
For mange norske frelsessoldater ble Sven Nilsson «kommandøren vi aldri fikk».
I 1975 var han – overraskende for mange – blitt utnevnt til nestkommanderende for Armeen i Norge, Island og Færøyene. Gjennom tre år gjorde han seg både kjent og avholdt i disse tre landene, før han fikk ordre til Danmark som landsleder.
I 1981 fikk han ordre til Norge som leder, men hit kom han og hans Lisbeth aldri i den funksjonen. Grunnet endringer i Frelsesarmeens internasjonale ledelse ble ledervervet i Sverige plutselig vakant, og den nyutnevnte kommandør Sven Nilsson ble i stedet beordret dit.
Høsten 1986 trådte han og hans kone tilbake fra aktiv tjeneste; han etter 46 år som offiser; hun etter 49 år.
Aktiv pensjonist
De 35 årene som pensjonist ble fylt med møtevirksomhet, bokskriving og andre aktiviteter.
Ikke minst brukte han mye tid på å grave i og informere om Frelsesarmeens historie.
Da Frelsesarmeens Historiske Selskap ble dannet i Norge for et tiår siden, var dette etter hans hjerte, og han bidro til å løfte flere samlinger i selskapets regi, både med foredrag og sitt blotte, humørfylte nærvær.
Nå er både pennen og sverdet lagt ned.
«Hej, gamle man – det var roligt att träffas!»
Nils-Petter Enstad styremedlem i Frelsesarmeens Historiske Selskap
Bildet: Sven Nilsson, 101 år gammel, holder foredrag i Frelsesarmeen i Halden 2020 (Foto: Nils-Petter Enstad)
Abonner på:
Innlegg (Atom)