Hun var én av flere kvinner som Hans Nielsen Hauge satte sin lit til og som han lot få lederansvar i det som etter hvert ble omtalt av «Hauge-bevegelsen». I år er det 200 år siden Sara Oust døde, 44 år gammel.
Hun var fra Vingelen i Tolga kommune i Nord-Østerdal.
Da hun var bare sju år gammel døde faren hennes, og Sara måtte ta i mange tak, sammen med moren. Blant annet kjørte de kull til Røros, til kopperverket der.
I 1799, 21 år gammel, fikk hun sitt kristne gjennombrudd etter et møte med den ennå nye haugianske vekkelsen.
Samme året begynte hun å forkynne i hjembygda. Snart begynte hun også å reise som forkynner, sammen med en annen kvinne.
Kvinner som forkynte
Kvinnelige forkynnere var ikke bare kontroversielt rundt 1800, det var skandaløst.
Et særtrekk ved Hans Nielsen Hauge og Hauge-bevegelsen var imidlertid at også kvinner ikke bare forkynte, men var ledere av de lokale venneflokkene. Da Hauge i 1817 ga ut boka «Religiøse følelser og deres verdi» hadde 18 haugianere skrevet sine selvbiografiske vitnesbyrd i boka; sju av bidragsyterne var kvinner.
Sara markerte seg som en lederskikkelse blant haugianerne i Østerdalen, men det var de som var betenkt med tanke på om en kvinne kunne ha et slikt ansvar. De kontaktet derfor Hauge selv.
Han spurte: -Tror I hun er en alvorlig og ydmyg Kristen med så stor kristelig Kundskab og Erfaring, at hun er skikket til å veilede andre?
- Ja, svarte de, og Hauge fortsatte: -Er hun dyktig og flittig i sit jordiske Kald?
- Ja, hun står over de andre, var svaret.
- Da kan I uhindret lade hende tale, konkluderte Hauge.
Dialogen er her referert etter Einar Mollands bok om Norges kirkehistorie på 1800-tallet.
Hauge holdt livet ut fast ved at han mente kvinner hadde rett til å forkynne, og betraktet Jesu eksempel som mer forpliktende enn Paulus` formaninger.
Hauge og Sara
Det er litt usikkert om Sara Oust noen gang traff Hauge selv.
Noen kilder mener dette i så fall skjedde i 1803.
Året etter ble Hauge arrestert og ble sittende i fengsel i ti år.
Også Sara opplevde å bli arrestert: Sammen med en annen kvinnelig forkynner hadde bedt om losji på en gård i Trøndelag. Det viste seg å være lensmannsgården, og lensmannen satte de to i arresten.
Men etter å ha hørt de to kvinnene synge og be hele natten, lot han dem reise videre.
Det finnes flere fortellinger om opplevelser Sara var utsatt for som reisende predikant, som den om presten som kastet salmeboka hennes i peisen, men som hun fikk raket ut igjen, uskadd og hel.
Sara hadde en god sangstemme, og skrev også salmetekster selv.
Ekteskap I 1805 giftet Sara seg og ble mor til tre jenter. Den eldste av disse døde som spebarn, men de to andre levde opp.
I noen kilder heter det at når Sara døde i 1822, var det i forbindelse med en fødsel. Hun gikk i sitt 45. år da hun døde. Gjennomsnittlig levealder for kvinner i Norge var 48 år på 1820-tallet.
Etterkommere av Sara lever fremdeles i Vingelen, og ved Vingelen kirke har det siden 1973 stått en minnestein med relieff (se illustrasjon).
I 2011 ble det oppført et syngespill lokalt til minne om henne, «Noen må gå foran», og i forbindelse med 200-årsminnet for hennes død er det skrevet en opera på basis av en av hennes salmetekster: «Frimodig, min sjel».
Faktaboks:
Sara Oust
Født 15. mars 1778 – død 25. oktober 1822
Leder for haugianerne i Nord-Østerdal.
Reiste som forkynner og beskrives som en sosial entreprenør, bl.a. ved at hun bidro til å starte ulike former som nærings- og salgsvirksomhet.
Publisert i Kristelig Pressekontor
