Av Nils-Petter Enstad
Han hørte til dem som brøt nytt land på kristensektoren i Norge, misjonslederen og redaktøren Harald Hjelm-Larsen. I sin ungdom var han blant pionerene i Frelsesarmeen, i sin manndom satte han et sterkt og varig preg på Den norske Misjonsallianse, og etter hvert som han nærmet seg pensjonsalderen, tok han initiativet til å danne et fellesskap av forhenværende frelsesoffiserer, det som i dag heter Kameratforbundet. Gjennom et langt liv satte han mange spor etter seg.
Han ble født i Kristiansand 29. november 1872. Bare fem år gammel mistet han sin far, som var kaptein på et av de første dampskip i rute mellom Oslo og Bergen. I minneboka ”Jeg møtte dem på veien”, som han ga ut to år før han døde, forteller han at han og hans mor hadde fått fulgt med faren til en havneby der skipet hans skulle bygges om. Men da arbeidet var ferdig, ble far syk av dobbeltsidig lungebetennelse. Det var en dramatisk diagnose på 1870-tallet, og reisen hjem ble et kappløp med døden. Men de nådde hjem, og faren fikk dø der. I dødsøyeblikket siterte han hviskende fra Salme 32 til sin kone: ”Salig er den hvis synd er skjult”.
Harald var sine foreldres eneste barn, og da hans mor også døde tidlig, fikk han den siste del av oppveksten hos sine besteforeldre. Her lærte han den økumeniske innstillingen som preget ham hele livet. I et intervju da han fylte 70 år bekjenner han seg klart og tydelig til tanken om Guds barns enhet. ”(Den) har jeg visstnok arvet etter mine besteforeldre. Deres hjem i Kristiansand sto åpent både for haugianere og hernhuter, noe som ikke var alminnelig i de dager,” fortalte han.
Til tross for meget gode evner, ble den unge Hjelm-Larsen av økonomiske grunner avskåret fra å ta en akademisk utdannelse. I 1888 kommer Frelsesarmeen til Norge, og brer seg raskt over store deler av landet. I 1894 slutter Harald Hjelm- Larsen seg til denne bevegelsen, og trosser både venners og slektningers velmente råd om å finne en annen arena for sitt kall. På karrierekortet hans som frelsesoffiser står ”diakonielev” oppført som ”Siste beskjeftigelse”, og at han er utdannet som navigatør. Under rubrikken ”språkkunnskaper” er oppført norsk, engelsk og tysk.
PRESSEMANN
Noen formell krigsskoleutdannelse fikk han aldri. Med rang som kadett ble han beordret som assistent til Kristiania 3. korps, som den gang hadde møtene sine i en enkel bakgård i Thor Olsens gate. Tre måneder senere beordres han til Bergen 1. korps som assistent. Frelsesarmeens ledelse oppdaget ganske snart Hjelm-Larsen var den fødte pressemann, og allerede sommeren 1895 blir han, med rang som kaptein, beordret som redaktør for Krigsropet. Han er den tredje i rekken av redaktører etter at bladet kom med sitt første nummer 15. mai 1888. Den første var kaptein Anne Bøe, som senere skrev sitt navn i norsk pressehistorie som grunnlegger av bladet ”Urd”. Hun var redaktør i fire år, og ble etterfulgt av den danske adjutant Carl Hyllested, kjent blant annet for sangen ”Det lyser nå, det gryr av dag”.
Hjelm-Larsen var i første omgang redaktør i to år, bare avbrutt av noen måneders tjeneste i Kristiania 3. korps. I 1897 ble han så beordret som sekretær for Armeens nestkommanderende, den engelske brigadér William Palmer.
ANDRE OPPGAVER
Etter tiden som sjefsekretærens sekretær, fulgte tre korpsordrer, før han i 1899 igjen kom til hovedkvarteret, denne gang i ”spesielt oppdrag”. Men bare fire måneder senere har man notert ”avgått” i karrierekortet, det vil si at han hadde trukket seg fra offiserstjenesten. Selv nevner han ikke dette med ett ord i minneboka si, som stort sett er skildringer av personer han har møtt, og hvor han i overraskende liten grad ”byr på seg selv” og sitt eget liv. Det spesielle oppdraget kan ha vært arbeidet med den første av Frelsesarmeens historiebøker i Norge. ”Under blods- og ildsfanen” kom ut i mars 1900, og tok for seg Frelsesarmeens historie fra 1888 til 1900.
Merknaden på karrierekortet er underlig også av andre grunner, for i følge historieboka ”50 års korstog” ble Hjelm-Larsen beordret som redaktør av Krigsropet for andre gang ved årsskiftet 1901, og satt i stillingen et halvt års tid. Men gjenopptatt som offiser ble han ikke før i august 1901, i følge det samme karrierekortet. Det skjer i forbindelse med at han får ordre som korpsoffiser i USA. Det er selvfølgelig en teoretisk mulighet for at han har vært ”sivilt ansatt” som redaktør i denne korte perioden. Det forklarer i så fall hvorfor det i ”50 års korstog” heter det at ”i mai måned avløstes redaktør Harald Hjelm-Larsen av stabskaptein H.A. Tandberg som sjef for redaksjonsdepartementet”. Det er kanskje ikke tilfeldig at han er omtalt uten rang i denne forbindelse – i en bok som er skrevet av ham som avløste ham som redaktør både denne gangen og senere.
I USA var Hjelm-Larsen stasjonert ved tre korps. Høsten 1902 giftet han seg kaptein Anna Hansen. De fikk to barn, sønnen Harald Kåre, som ble født i USA høsten 1903, og datteren Aase Evelyn, som ble født i november 1905. I 1904 hadde familien vendt tilbake til Norge, der adjutant Hjelm-Larsen fikk ordre som sekretær for kommandør William Ridsel.
Anna Hjelm-Larsen var født 16. oktober 1873, og var altså ett år yngre enn sin mann. Det finnes ikke noe karrierekort på henne ved hovedkvarteret, noe som tyder på at hun var blitt frelsesoffiser i USA. Kanskje kjente hun sin vordende ektemann allerede før han utvandret, eller om hun ble kjent med ham ”over there”.
REDAKTØR IGJEN
Etter forskjellige oppgaver ved hovedkvarteret, ble Hjelm-Larsen redaktør for Krigsropet nok en gang høsten 1906. Han avløste major H.A. Tandberg, som ble beordret som divisjonssjef i Nordre divisjon. ”Redaksjonsstolen skal bekles av en offiser som allerede har vunnet sine sporer i litterært arbeid, og som uten tvil gjennom sin dyktighet i den retning vil sørge for at Armeens publikasjoner vedlikeholder den ærefulle stilling de allerede har inntatt blant de religiøse blad her i landet,” skrev sjefsekretæren, oberstlt. Sidney Maidment, i sine notiser i Krigsropet 23. august 1906. ”Jeg sikter til adjutant Hjelm-Larsen,” legger han til.
Denne beordringen innledet den lengste av Hjelm-Larsens i alt fire perioder som redaktør i Krigsropet. Den varte i hele ni år. Sommeren 1915 ble han utnevnt til nasjonal ungdomssekretær, mens brigadér Carl Breien ble utnevnt til ny redaktør. I løpet av de ni årene hadde Krigsropets opplag nesten fordoblet seg, ”og står etter samstemte uttalelser fra kompetent hold i første rekke blant Norges religiøse blader,” skrev landslederen, oberst J. A. H. Povlsen, i sin redegjørelse for det som den gang kaltes ”stabsforflytninger”.
Harald Hjelm-Larsen var ikke spesielt synlig i spaltene mens han var redaktør for Krigsropet. Det kunne gå uker mellom hver gang signaturen hans sto på trykk. Kontrasten til etterfølgeren Carl Breien er påfallende. Han skrev ukentlig lederartikler signert ”C.B”, og satte også gjerne andre tekster av seg selv, dikt og artikler, på trykk. Breiens datter Bjarlinn (senere kjent som fru oberstlt. Holthe) var aspirant på denne tiden, og reiste til den internasjonale krigsskolen i London – en prosess Krigsropets lesere fikk følge i detalj gjennom flere nummer av bladet.
Han ble født i Kristiansand 29. november 1872. Bare fem år gammel mistet han sin far, som var kaptein på et av de første dampskip i rute mellom Oslo og Bergen. I minneboka ”Jeg møtte dem på veien”, som han ga ut to år før han døde, forteller han at han og hans mor hadde fått fulgt med faren til en havneby der skipet hans skulle bygges om. Men da arbeidet var ferdig, ble far syk av dobbeltsidig lungebetennelse. Det var en dramatisk diagnose på 1870-tallet, og reisen hjem ble et kappløp med døden. Men de nådde hjem, og faren fikk dø der. I dødsøyeblikket siterte han hviskende fra Salme 32 til sin kone: ”Salig er den hvis synd er skjult”.
Harald var sine foreldres eneste barn, og da hans mor også døde tidlig, fikk han den siste del av oppveksten hos sine besteforeldre. Her lærte han den økumeniske innstillingen som preget ham hele livet. I et intervju da han fylte 70 år bekjenner han seg klart og tydelig til tanken om Guds barns enhet. ”(Den) har jeg visstnok arvet etter mine besteforeldre. Deres hjem i Kristiansand sto åpent både for haugianere og hernhuter, noe som ikke var alminnelig i de dager,” fortalte han.
Til tross for meget gode evner, ble den unge Hjelm-Larsen av økonomiske grunner avskåret fra å ta en akademisk utdannelse. I 1888 kommer Frelsesarmeen til Norge, og brer seg raskt over store deler av landet. I 1894 slutter Harald Hjelm- Larsen seg til denne bevegelsen, og trosser både venners og slektningers velmente råd om å finne en annen arena for sitt kall. På karrierekortet hans som frelsesoffiser står ”diakonielev” oppført som ”Siste beskjeftigelse”, og at han er utdannet som navigatør. Under rubrikken ”språkkunnskaper” er oppført norsk, engelsk og tysk.
PRESSEMANN
Noen formell krigsskoleutdannelse fikk han aldri. Med rang som kadett ble han beordret som assistent til Kristiania 3. korps, som den gang hadde møtene sine i en enkel bakgård i Thor Olsens gate. Tre måneder senere beordres han til Bergen 1. korps som assistent. Frelsesarmeens ledelse oppdaget ganske snart Hjelm-Larsen var den fødte pressemann, og allerede sommeren 1895 blir han, med rang som kaptein, beordret som redaktør for Krigsropet. Han er den tredje i rekken av redaktører etter at bladet kom med sitt første nummer 15. mai 1888. Den første var kaptein Anne Bøe, som senere skrev sitt navn i norsk pressehistorie som grunnlegger av bladet ”Urd”. Hun var redaktør i fire år, og ble etterfulgt av den danske adjutant Carl Hyllested, kjent blant annet for sangen ”Det lyser nå, det gryr av dag”.
Hjelm-Larsen var i første omgang redaktør i to år, bare avbrutt av noen måneders tjeneste i Kristiania 3. korps. I 1897 ble han så beordret som sekretær for Armeens nestkommanderende, den engelske brigadér William Palmer.
ANDRE OPPGAVER
Etter tiden som sjefsekretærens sekretær, fulgte tre korpsordrer, før han i 1899 igjen kom til hovedkvarteret, denne gang i ”spesielt oppdrag”. Men bare fire måneder senere har man notert ”avgått” i karrierekortet, det vil si at han hadde trukket seg fra offiserstjenesten. Selv nevner han ikke dette med ett ord i minneboka si, som stort sett er skildringer av personer han har møtt, og hvor han i overraskende liten grad ”byr på seg selv” og sitt eget liv. Det spesielle oppdraget kan ha vært arbeidet med den første av Frelsesarmeens historiebøker i Norge. ”Under blods- og ildsfanen” kom ut i mars 1900, og tok for seg Frelsesarmeens historie fra 1888 til 1900.
Merknaden på karrierekortet er underlig også av andre grunner, for i følge historieboka ”50 års korstog” ble Hjelm-Larsen beordret som redaktør av Krigsropet for andre gang ved årsskiftet 1901, og satt i stillingen et halvt års tid. Men gjenopptatt som offiser ble han ikke før i august 1901, i følge det samme karrierekortet. Det skjer i forbindelse med at han får ordre som korpsoffiser i USA. Det er selvfølgelig en teoretisk mulighet for at han har vært ”sivilt ansatt” som redaktør i denne korte perioden. Det forklarer i så fall hvorfor det i ”50 års korstog” heter det at ”i mai måned avløstes redaktør Harald Hjelm-Larsen av stabskaptein H.A. Tandberg som sjef for redaksjonsdepartementet”. Det er kanskje ikke tilfeldig at han er omtalt uten rang i denne forbindelse – i en bok som er skrevet av ham som avløste ham som redaktør både denne gangen og senere.
I USA var Hjelm-Larsen stasjonert ved tre korps. Høsten 1902 giftet han seg kaptein Anna Hansen. De fikk to barn, sønnen Harald Kåre, som ble født i USA høsten 1903, og datteren Aase Evelyn, som ble født i november 1905. I 1904 hadde familien vendt tilbake til Norge, der adjutant Hjelm-Larsen fikk ordre som sekretær for kommandør William Ridsel.
Anna Hjelm-Larsen var født 16. oktober 1873, og var altså ett år yngre enn sin mann. Det finnes ikke noe karrierekort på henne ved hovedkvarteret, noe som tyder på at hun var blitt frelsesoffiser i USA. Kanskje kjente hun sin vordende ektemann allerede før han utvandret, eller om hun ble kjent med ham ”over there”.
REDAKTØR IGJEN
Etter forskjellige oppgaver ved hovedkvarteret, ble Hjelm-Larsen redaktør for Krigsropet nok en gang høsten 1906. Han avløste major H.A. Tandberg, som ble beordret som divisjonssjef i Nordre divisjon. ”Redaksjonsstolen skal bekles av en offiser som allerede har vunnet sine sporer i litterært arbeid, og som uten tvil gjennom sin dyktighet i den retning vil sørge for at Armeens publikasjoner vedlikeholder den ærefulle stilling de allerede har inntatt blant de religiøse blad her i landet,” skrev sjefsekretæren, oberstlt. Sidney Maidment, i sine notiser i Krigsropet 23. august 1906. ”Jeg sikter til adjutant Hjelm-Larsen,” legger han til.
Denne beordringen innledet den lengste av Hjelm-Larsens i alt fire perioder som redaktør i Krigsropet. Den varte i hele ni år. Sommeren 1915 ble han utnevnt til nasjonal ungdomssekretær, mens brigadér Carl Breien ble utnevnt til ny redaktør. I løpet av de ni årene hadde Krigsropets opplag nesten fordoblet seg, ”og står etter samstemte uttalelser fra kompetent hold i første rekke blant Norges religiøse blader,” skrev landslederen, oberst J. A. H. Povlsen, i sin redegjørelse for det som den gang kaltes ”stabsforflytninger”.
Harald Hjelm-Larsen var ikke spesielt synlig i spaltene mens han var redaktør for Krigsropet. Det kunne gå uker mellom hver gang signaturen hans sto på trykk. Kontrasten til etterfølgeren Carl Breien er påfallende. Han skrev ukentlig lederartikler signert ”C.B”, og satte også gjerne andre tekster av seg selv, dikt og artikler, på trykk. Breiens datter Bjarlinn (senere kjent som fru oberstlt. Holthe) var aspirant på denne tiden, og reiste til den internasjonale krigsskolen i London – en prosess Krigsropets lesere fikk følge i detalj gjennom flere nummer av bladet.
Dette kan ha hatt med ulike personlighetstyper å gjøre – det å sette sitt lys under en skjeppe var nok ikke det som lå mest naturlig for Carl Breien. Men det kan også ha med ulike oppfatninger av hvordan redaktørrollen skal forstås å gjøre.
I denne tredje redaktørperioden var Harald Hjelm-Larsen mest synlig i forbindelse med at han fratrådte. Både har han en farvelhilsen, der han takker spesielt sin medarbeider Bernhard Fjærestrand, og de mange krigsropsselgerne over hele landet. Uka etter er det nok en omtale av ”Den fratredende redaktør”, illustrert med et stort fotografi, der det blant annet opplyses at han er den redaktør av Krigsropet som har sittet lengst sammenhengende i stillingen. Fremdeles er en sammenhengende redaktørperiode på ni år blant de lengste i Krigsropets historie.
MELLOMSPILL I UNGDOMSARBEIDET
Ordren som nasjonal ungdomssekretær ble av kort varighet. Etter bare ett år fikk Hjelm-Larsen farvel fra denne oppgaven, og ble redaktør for fjerde og siste gang i 1916. Oberst Povlsen skrev i Krigsropet at Hjelm-Larsen ”ble som bekjent allerede snart etter (han tiltrådte som nasjonal ungdomssekretær) angrepet av en alvorlig og hardnakket nervesykdom som har gjort det umulig for ham å føre det reiseliv og ha de mange møter som nødvendigvis er forbundet med (denne) stillingen”. Det heter videre at legen bestemt fråråder ”offentlig arbeid”, men kontorarbeid kan han imidlertid klare.
Om den alvorlige ”nervesykdommen” var av psykisk eller mer somatisk karakter, er ikke godt å vite, men beskrivelsen kan vel tyde på det første. Dette kan også ha hatt sammenheng med Anna Hjelm-Larsens helsetilstand, at ektemannen ikke taklet å være på reise lange perioder av gangen med en sykelig kone og to tenåringsbarn.
Den siste perioden som redaktør ble kortvarig. I oktober 1917 trakk brigadér Hjelm-Larsen og frue seg tilbake fra aktiv offiserstjeneste. I ”50 års korstog” heter det at han ”så seg på grunn av helbreds og andre private forhold nødt til å fratre sin stilling”. Denne litt kryptiske formuleringen er den samme som oberst Povlsen brukte i Krigsropet da han meddelte brigadérens avgang. Fru Hjelm-Larsens helsetilstand har vært nevnt som forklaring. Trolig led hun av det som den gang ble kalt ”tæring”. Hun døde 30. mars 1919, bare knapt 45 år gammel. Dødsfallet er omtalt i Krigsropet, og er også nevnt i ”50 års korstog”. Oberstlt. Carl Breien la på krans fra Frelsesarmeens hovedkvarter, heter det i den korte notisen.
I boka som kom ut da avisa Dagen hadde sitt 50-årsjubileum, heter det at man i forbindelse med planleggingen av den nye avisa var på utkikk etter en sjefsekretær som kunne være redaktørens stedfortreder. Første henvendte man seg til forfatteren Oscar Handeland, deretter til misjonær og forfatter P. S. Eikrem, men begge disse avslo tilbudet. ”Tredjemann på lista var forretningsfører H. Hjelm Larsen i Kristiania. Han aksepterte, men måtte av familiære grunner frasi seg stillingen allerede før Dagen begynte å utkomme. Han oppholdt seg dog en kort tid i Bergen for å hjelpe ved avisens start. Deretter bestyrte han Dagens Oslo-kontor inntil 1932.”
Avisa Dagen kom med sitt første nummer i august 1919. Trolig var det Annas sykdom som gjorde at Hjelm-Larsen i første omgang måtte takke nei til stillingen i Dagen. I rapporten fra Annas begravelse heter det at det også var krans ”fra firmaet William Farre” – dette har trolig vært Haralds arbeidsgiver. Kransen ble lagt på av en ”herr T. Øgrim”, som det står i Krigsropet. For de som synes det er ”noe kjent” ved Øgrim-navnet, kan det opplyses at han som la på kransen er identisk med han som senere satte sitt sterke preg på Frelsesarmeens historie i Norge, blant annet som territorialleder fra 1945 og i noen år framover. Rundt 1920 hadde Øgrim et kort opphold i sin karriere som frelsesoffiser. Bakgrunnen for denne pausen skal det ikke spekuleres i her. William Farre, som tydeligvis var både Øgrims og Hjelm-Larsens arbeidsgiver, var en tidligere musikant i Frelsesarmeens stabsmusikkops.
Tragediene var ikke slutt med Annas dødsfall. Sommeren 1928 døde datteren Åse Evelyn, ennå ikke 23 år gammel, og i 1936 døde også sønnen Harald Kåre. Han var 33 år gammel, og etterlot seg en sønn på to år.
I denne tredje redaktørperioden var Harald Hjelm-Larsen mest synlig i forbindelse med at han fratrådte. Både har han en farvelhilsen, der han takker spesielt sin medarbeider Bernhard Fjærestrand, og de mange krigsropsselgerne over hele landet. Uka etter er det nok en omtale av ”Den fratredende redaktør”, illustrert med et stort fotografi, der det blant annet opplyses at han er den redaktør av Krigsropet som har sittet lengst sammenhengende i stillingen. Fremdeles er en sammenhengende redaktørperiode på ni år blant de lengste i Krigsropets historie.
MELLOMSPILL I UNGDOMSARBEIDET
Ordren som nasjonal ungdomssekretær ble av kort varighet. Etter bare ett år fikk Hjelm-Larsen farvel fra denne oppgaven, og ble redaktør for fjerde og siste gang i 1916. Oberst Povlsen skrev i Krigsropet at Hjelm-Larsen ”ble som bekjent allerede snart etter (han tiltrådte som nasjonal ungdomssekretær) angrepet av en alvorlig og hardnakket nervesykdom som har gjort det umulig for ham å føre det reiseliv og ha de mange møter som nødvendigvis er forbundet med (denne) stillingen”. Det heter videre at legen bestemt fråråder ”offentlig arbeid”, men kontorarbeid kan han imidlertid klare.
Om den alvorlige ”nervesykdommen” var av psykisk eller mer somatisk karakter, er ikke godt å vite, men beskrivelsen kan vel tyde på det første. Dette kan også ha hatt sammenheng med Anna Hjelm-Larsens helsetilstand, at ektemannen ikke taklet å være på reise lange perioder av gangen med en sykelig kone og to tenåringsbarn.
Den siste perioden som redaktør ble kortvarig. I oktober 1917 trakk brigadér Hjelm-Larsen og frue seg tilbake fra aktiv offiserstjeneste. I ”50 års korstog” heter det at han ”så seg på grunn av helbreds og andre private forhold nødt til å fratre sin stilling”. Denne litt kryptiske formuleringen er den samme som oberst Povlsen brukte i Krigsropet da han meddelte brigadérens avgang. Fru Hjelm-Larsens helsetilstand har vært nevnt som forklaring. Trolig led hun av det som den gang ble kalt ”tæring”. Hun døde 30. mars 1919, bare knapt 45 år gammel. Dødsfallet er omtalt i Krigsropet, og er også nevnt i ”50 års korstog”. Oberstlt. Carl Breien la på krans fra Frelsesarmeens hovedkvarter, heter det i den korte notisen.
I boka som kom ut da avisa Dagen hadde sitt 50-årsjubileum, heter det at man i forbindelse med planleggingen av den nye avisa var på utkikk etter en sjefsekretær som kunne være redaktørens stedfortreder. Første henvendte man seg til forfatteren Oscar Handeland, deretter til misjonær og forfatter P. S. Eikrem, men begge disse avslo tilbudet. ”Tredjemann på lista var forretningsfører H. Hjelm Larsen i Kristiania. Han aksepterte, men måtte av familiære grunner frasi seg stillingen allerede før Dagen begynte å utkomme. Han oppholdt seg dog en kort tid i Bergen for å hjelpe ved avisens start. Deretter bestyrte han Dagens Oslo-kontor inntil 1932.”
Avisa Dagen kom med sitt første nummer i august 1919. Trolig var det Annas sykdom som gjorde at Hjelm-Larsen i første omgang måtte takke nei til stillingen i Dagen. I rapporten fra Annas begravelse heter det at det også var krans ”fra firmaet William Farre” – dette har trolig vært Haralds arbeidsgiver. Kransen ble lagt på av en ”herr T. Øgrim”, som det står i Krigsropet. For de som synes det er ”noe kjent” ved Øgrim-navnet, kan det opplyses at han som la på kransen er identisk med han som senere satte sitt sterke preg på Frelsesarmeens historie i Norge, blant annet som territorialleder fra 1945 og i noen år framover. Rundt 1920 hadde Øgrim et kort opphold i sin karriere som frelsesoffiser. Bakgrunnen for denne pausen skal det ikke spekuleres i her. William Farre, som tydeligvis var både Øgrims og Hjelm-Larsens arbeidsgiver, var en tidligere musikant i Frelsesarmeens stabsmusikkops.
Tragediene var ikke slutt med Annas dødsfall. Sommeren 1928 døde datteren Åse Evelyn, ennå ikke 23 år gammel, og i 1936 døde også sønnen Harald Kåre. Han var 33 år gammel, og etterlot seg en sønn på to år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar