Misjonær og journalist

GOTFRED RUNAR TIL MINNE
23. juli 1923 – 25. oktober 2012

Misjonæren, journalisten og evangelisten, oberstløytnant i Frelsesarmeen Gotfred Runar, er gått bort, 89 år gammel. Med det er en lang og variert tjeneste i Frelsesarmeen avsluttet.

Gotfred Runar var fra Ringsaker, og ble med i Frelsesarmeens menighet i Brumunddal som ung gutt. Bare 18 år gammel ble han frelsesoffiser, og tjenestegjorde i flere menigheter, til han i 1947 giftet seg med sin Liv-Sigfrid. For oss som kjente dem, framsto de som et harmonisk par med en nesten rørende kjærlighet til hverandre gjennom mer enn 65 år. At Liv-Sigfrid i de senere årene har vært syk, var en stor sorg og smerte for ektemannen.
I 1956 reiste Liv-Sigfrid og Gotfred Runar med sine to eldste barn som misjonærer til Sør-Amerika, og ble stasjonert i havnebyen Valparaiso i Chile. Senere flyttet de til Santiago og derfra til Antofagasta. De åtte årene i Chile kom til å prege dem for resten av livet. Ikke minst bidro disse årene til å forløse journalisten og skribenten i Gotfred Runar. I Frelsesarmeens organ ”Krigsropet” kom det både i disse årene og siden en lang rekke artikler og skisser der han delte observasjoner og opplevelser med sine lesere. Det som kjennetegnet Gotfred Runars journalistikk, var hans øye for enkeltmennesket og for dem som mange ville betegne som ”de små” i samfunnet. Selv ville han nok reservert seg mot en slik beskrivelse – han så tvert om det store ved den enkelte. Mange av artiklene fra Chile ble samlet i boka ”I skyggen av Andesfjellene”, som kom ut i 2009.
Da familien, som nå hadde vokst til fem, og skulle bli seks, kom hjem i 1964, falt det naturlig at Gotfred Runar ble beordret som medarbeider i Krigsropet. Her ble han etter hvert redaksjonssekretær, og signaturen ”gar” borget for gode referater og interessante refleksjoner. Blant annet redigerte han en spalte der han svarte på spørsmål som ble sendt inn til redaksjonen. Disse svarene vitnet om en bred orientering både i samfunnet og kristenlivet.
Etter noen år som sosialsjef i Danmark, ble han sjefredaktør i Krigsropet, men alt etter ett år ble han utnevnt til sjef for Frelsesarmeens arbeid på Vestlandet. Senere ble han sosialsjef for Frelsesarmeen i Norge, og til slutt feltsjef, med ansvaret for alt det evangeliske arbeidet. I 1988 ble både han og Liv-Sigfrid pensjonister.
Gotfred Runar var en mann med mye varme og omsorg i seg. Han ”så” sine medmennesker, og hadde alltid et oppmuntrende ord å si, enten det var til en ung frelsessoldat som hadde gjort sine første vaklende skritt på journalistikkens vei, eller til den voksne medarbeider. Han var en av dem man er glad for at man har kjent, og man kjenner på vemodet med meldingen om at han er gått bort - gått hjem til Gud, som det er så naturlig for mange av oss å tenke.

Nils-Petter Enstad